Spørsmålet er verd å stille seg når en ser hvordan det statlige og regionale byråkratiet ser ut til å vokse ut av enhver proposisjon i et land med ca. 5,5 millioner innbyggere.
Det statlige byråkratiet bestod i 2024 av 17 departementer og 71 direktorater. Ser vi tilbake til en oversikt fra Direktoratet for Forvaltning og IKT tilbake i 2013 viser det at over 13900 årsverk var sysselsatt bare i de statlige direktoratene.
Det er fristende å bemerke at demokratiet kommer og går hvert fjerde år, mens byråkratiet består.
Hva er så et direktorat? Jo, Direktorater defineres vanligvis som statlige sentraladministrative organer med nasjonalt ansvar som ofte er tillagt myndighetsutøvelse.
De aller fleste direktorater har underliggende forvaltningsorganer med egne ansatte. Her kan nevnes Arbeids- og Velferdsdirektoratet med NAV som underlagt forvaltningsorgan.
Under Vegdirektoratet finner vi Statens Vegvesen som forvaltningsorgan. I 2020 var det sysselsatt over 6600 ansatte. Det ligger en rekke oppgaver som veimyndighet for riks- og europaveier, ansvar for førerkort og kjøretøykontroll fordelt på en rekke kontorer rundt om i landet.
Det er dette forvaltningsorganet som en rekke ganger utfordrer lokaldemokratiet gjennom sine innsigelser på utvikling av arealplaner i kommunene. Det er på dette området frustrasjonen tar de lokalt folkevalgte som ønsker vekst og utvikling i sin kommune. Statens Vegvesen kommer med innsigelse for det de mener kan bli økt trafikkbelastning på de riks- og europaveier som de anser å ha full myndighet over.
Vi har et jernbanedirektorat med Bane Nor som underliggende myndighet. Her er det rundt 5500 årsverk som skal planlegge utbygging, drifte og vedlikeholde jernbanenettet i Norge.
I tillegg, i Norge, oppleves regionale byråkraters makt også som overstyrende for lokale folkevalgte. En kan jo spørre seg hvorfor vi skal ha et om
fattende lokaldemokrati når byråkratiet via alle våre statlige direktorater ofte setter krav til planprosesser rundt om i kommunene? Er ikke lokale politikere valgt av folket gode nok til å treffe beslutninger?
Fremskrittspartiets programkomite er i ferd med å avslutte sitt arbeid med programmet for neste stortingsperiode.
«Vi tar avstand fra enhver form for totalitær og autoritær statsmakt eller ideologier som sikter mot dette, og stiller oss svært kritiske til enhver overføring av myndighet fra borgerne til det offentlige. Vår politikk bygger på folkestyre, med desentralisert politisk makt og avgjørelse i folkevalgte organer, samt å lovfeste bindende folkeavstemninger som en del av vårt konstitusjonelle system.»
Dette fordi vi ser en stadig voksende statsmakt med for stor innvirkning på næringsutvikling og utvikling av lokalsamfunn ikke alltid til det beste for det lokale næringsliv eller befolkning.
Det må ligge et enormt effektiviserings- og innsparings -potensiale i det norske byråkratiet.
ความคิดเห็น