Er det skattenivået som skal definere sikkerheten?

“Partiledeler” - Jens Christian Vik - i Sandefjord Arbeiderparti, spør i sitt innlegg i avisen, hvem det er som skal betale for vår sikkerhet.

“Partilederen” selv avslutter sitt innlegg med at “Alle må bidra i et Norge hvor alle skal med”. Men hvem er egentlig “alle”?

Den første feilaktige påstanden som fremmes er at man likestiller alle former for skatt, og derfra måler grupper opp mot hverandre i et forsøk på å legitimere et angrep på noen utvalgte i samfunnet.

Det er ikke riktig at FrP vil kutte i formuesskatten. Vi ønsker å fjerne hele formuesskatten, da dette er en ekstra skatt som svekker konkurransekraften til norske eiere og investorer. Samtidig så reagerer vi på at Arbeiderpartiet her går langt i å påstå at personer med formuer i Norge ikke bidrar, dette er noe vi tar sterk avstand fra.

Det er ikke slik at personer med store formuer ikke betaler skatt? I Norge har vi en grunnskatt på 22% som er lik for alle. Videre har vi trinnskatt på inntekt, som betyr at jo mer du tjener, jo mer skatt må betales. Dette er en modell de fleste er enige om. For de få som har investert i egne og andres bedrifter, livnærer de seg av utbytte og ikke lønn som arbeidstakere flest forholder seg til. Utbytteskatten er i dag på 37,84%, altså over 15% mer enn grunnskatten. Så det å påstå at de rike ikke bidrar til fellesskapet faller på sin egen urimelighet.

På tross av dette, så mener altså partiene på venstresiden at “formuende” også må betale skatt på sine verdier, uavhengig av om disse verdiene genererer et overskudd eller ikke. Det er her skillelinjene går politisk.

Vi er ikke enige i at noen få, vet best. Partier på venstresiden sverger til sosialisme, som enkelt forklart, betyr at de skal kreve inn alle andres penger, for så å fordele ut igjen til noen de mener fortjener det mest. Dette er stikk motsatt av FrP sin politikk som baserer seg på et ønske om at du som innbygger skal beholde mesteparten av pengene dine selv. FrP mener du og dine, er best i stand til å vite hva som er viktigst for deg og din familie. En slik tilnærming vil sørge for at færre vil ha behov for en rekke støtteordninger, samtidig som det frigjør betydelige ressurser innenfor den offentlige forvaltningen - både når det kommer til kostnader men også antall ansatte. Ansatte som da kan benyttes andre steder der de trengs mer.

Så spørsmålet er vel heller om vi kan stole på et Arbeiderparti som nå - på tross av betydelig økte skatter og statelige inntekter de siste årene - fortsatt fører en skremselspropaganda om at det må betales inn mer, dersom vi skal kunne føle oss trygge. Når vil det være nok, om vi skal overlate ansvaret for sikkerheten til Arbeiderpartiet?

Det er jo betimelig å spørre om det kanskje heller handler om at Arbeiderpartiets maktbehov krever så mye ressurser at de må forsvare et uansvarlig høyt skattetrykk på sine egen innbyggere?

Vi må slutte å akseptere narrativet om at omfordeling skaper velstand. Det er ingen “fattige” som er blitt rike, ved at noen rike har blitt fattigere.. Velstand skapes ved at folk får beholde mer av pengene sine selv.

Sikkerhet kan ikke måles i skatt, sikkerhet handler om prioritering. At vi må prioritere sikkerhet er det ingen uenighet om, uenigheten bunner vel i om vi har tro på at Arbeiderpartiet er i stand til å prioritere, fremfor å kun omfordele.