Jeg leste med interesse leder av utdanningsforbundet sin kommentar i SB den 22 februar og jeg har lyst til å begrunne hvorfor Sandefjord FrP stemte slik de gjorde i Formannskapets møte.
Vi er invitert til å sende innspill til KS (kommunenes sentralforbund) sitt debatthefte med tittel "Fra forventning til virkelighet" Vi inviteres til å sende inn synspunkter om forventninger til offentlig sektor og knapphet på arbeidskraft. Det er ingen tvil om at kommunesektoren står ovenfor krevende og store utfordringer. Det er økende forventninger og etterspørsel på hva kommunene skal levere på, samtidig som kommuneøkonomien blir strammer for vært eneste år.
I debattheftet for 2025 er diskusjonen om forventningsgapet avgrenset til velferdsområdet. Det vil si helse og omsorgssektoren, sosial sektoren og oppvekstsektoren (barnevern, barnehage, grunnskole og videregående opplæring).
I disse sektorene er kommunene og fylkeskommunene styrt både av økonomiske rammer bestemt av staten og av utstrakt særlovgivning med individuelle rettigheter.
Når leder av utdanningsforbundet uttaler følgende: Barn og elevers rett til utdanning må ikke være avhengig av den enkelte kommunes økonomiske handlingsrom. Så er undertegnede enig i det. Og nettopp derfor er det så viktig å synligjøre i en invitasjon til debatt, hvilke utfordringer kommunene står ovenfor økonomisk.
Endringer i befolkningssammensetningen ga kommunene 3,9 milliarder kroner i økte kostnader i 2024. Med store demografiske endringer i årene framover så vil kostnadene til kommunale tjenester øke.
Regjeringens egen perspektivmelding viser at det er flere utfordringer kommunen står ovenfor, flere eldre og færre unge. Mangel på arbeidskraft og behov for 180.000 flere i helse og omsorgsyrker frem mot 2060, gitt at vi løser oppgavene på samme måte som i dag. Utgiftene vil øke mer enn inntektene etter 2030.
Det er jo undrende at vi ikke har en nasjonal bemanningsnorm i sykehjem og hjemmetjeneste, det stilles krav til forsvarlig bemanning etter helse og omsorgstjenesteloven, men altså ingen nasjonal bemanningsnorm slik det er i barnehager og skoler. Er ikke dette også et viktig område som bør prioriteres?
Derfor er det en viktig debatt, skal staten vedta bemanningsnormer, så må det følge med nok penger til å gjennomføre dette. Når staten vedtar slike krav, så legges det opp til forventninger som kommunen har store utfordringer med å levere på fordi kommuneøkonomien er så stram. Da står vi folkevalgte i en skvis å må gjøre tøffe prioriteringer med de pengene vi har.
Skal vi velge helse og omsorg, barn og unge, asfalt på vei, gang og sykkelveier, brøyting, økte avgifter og mye mer? For jeg kan love at de kommunale oppgavene er mange og de berører alle av kommunens innbyggere på en eller annen måte. Og her skal folkevalgte gjøre tøffe prioriteringer samtidig med at forventningen øker.
Så det å skape et inntrykk av at vi ikke ønsker en god bemanning i skole er direkte feil, det ønsker vi. Men vi må gi sterke signaler til staten om at situasjonen er utfordrende, og vedtar de krav om bemanningsnormer så må de følge opp med penger.
En debatt med staten om bemanningsnormer og kommuneøkonomi er intet annet enn en debatt og ikke et vedtak om nedbemanning i skolen.
Nå er vi i Sandefjord FrP godt kjent med situasjonen i skolen. Derfor har vi vært med på å slå sammen skoler for å bruke mindre penger på skolebygg, og mer på innholdet i skolen. Det er slike prioriteringer vi må gjøre med en stram kommuneøkonomi. Vi fulgte opp med å sette av mer penger til innhold i skolen i vårt budsjettforslag i desember, fordi vi så innsparingen på drift av skolebygg knyttet til Vesterøya. Men vårt forslag om mer penger til innhold i skolen fikk ikke flertall.
Comentarios